Dag 12

Dag 12 på tur!

Dag 12, 12. Mai Etter en natt med litt færre oppvåkninger enn de to før sto jeg raskt opp om morgenen 06:00. Jeg kunne høre at Martin også hadde våknet da jeg hørte romstering i teltet til han og Koda samt at snorkingen hadde avtatt. Jeg hentet vann i bekken, satte igang kvistbrennern å gjorde klart til kaffi og havregryn. Koda kom logrende bort mot meg med hode litt på snei nedover slik han gjør når han er glad for å se noen. Jeg har tenkt mye på Koda de siste 12 dagene. Det at han drar uten pause selv etter gjentatte beskjeder fra mennesket bak om at det er på tide å ta det rolig. Jeg har også tenkt en del på hvordan det er å være i en kropp med så mange instinktet og kraftige sanser som gjør at du blir helt manisk av en lukt, også alt fra en liten kjøttmeis til en elg. Det hadde vært slitsomt…. Men det jeg har tenkt mest på rundt Koda de siste dagene her mens jeg går å vandrer med hode fullt av tanker er hans (og sikkert alle andre hunder) eksepsjonelle evne til å leve i nuet. Han ble med hit på tur, bort fra hans «Mamma», dratt ut på tur, ute hver dag, hver camp helt ukjent. Og allikavel står han opp klar, glad og med en iver for hver eneste dag. Selv om han ikke tenker så dypt rundt det og dette utelivet er som skapt for han, er det fremdeles noe vi mennesker burde lære av. Jeg vet ihvertfall at jeg skal det. Det gir meg motivasjon og glede for hver neste dag som kommer. Nå er jeg trøtt så natta fra Hanesetra.